mandag 16. januar 2012

Nå lukker seg mitt øye - og tilbake til en pappas klem.

Nå lukker seg mitt øye

Min kjæreste godnattsang. Denne sangen bringer fram de dypeste minner og lengsler etter en barndom i trygghet og fred (i alle fall hjemme). Ute i verden var det usikkerhet, ufred og krig - da som nå. Sikkert i Odda også, men det beskjeftiget jeg meg ikke med. Det har jeg tatt igjen senere - i facebookens tidsalder. Der alle er redaktører og journalister i eget liv. Alle blogger og facer, skyper og mailer, wimper og poker. Jeg liker alt dette, men det kan bli for mye av og til.
Jeg har til og med lagt bort smart-telefonen (smart-telefon = f.eks iphone; stor skjerm, bra surfing spill, musikk, ALT)
For det første hadde min LG Optimus 2X (som jeg fortsatt har i en skuff) noen utilgivelige feil og mangler (og nettsiden har gått konkurs - så garantien er ikke mye å skryte av). For det andre er batterikapasiteten dårlig (jeg trenger batteri hele tiden, for tiden...). For det tredje merket jeg at smart-telefonen distraherte meg veldig i hverdagen. Jeg "måtte" hele tiden sjekke facebook og VG. Må en egentlig det? For det fjerde; Jeg syns jeg skrev sms for tregt (på skjerm). Jeg gikk "tilbake til fremtiden" ved å kjøpte meg en gammeldags mobil med store taster og liten (men ikke SÅ liten), og stor batterikapasietet. Jeg bruker den til å ringe med og til å taste med. Kjempefornøyd! Jeg tar tilbake hverdagen, det å observere det som skjer rundt - uten å irritere andre ved å hele tiden sjekke mobilen. Hvor viktige er vi? Jeg sjekker mobilen min hele tiden nå, men det er av en veldig, veldig god grunn. Jeg sjekker den i alle fall ofte når jeg ikke er sammen med min kjære. Jeg må være klar for det helt store.

Tilbake til barndommen. Jeg kjenner at jeg blir trett bare av å lese sangen. Den gode trettheten. Jeg kjenner også den gode hånda til pappa, og klemmen hans - når han bøyer seg over meg. Da jeg bodde i direktørboligen i Tungebrekke 12 og hadde et stort soverom ut mot bakhagen. Nå når jeg selv skal bli far om ikke lenge, kjenner jeg at dette barnelivet ønsker jeg å bringe videre og inn i ett nytt barnesinn. Det kan umulig bli veldig feil å synge kristne godnattsanger for et barn. Har ikke hørt om noen som har blitt skadet av det. Jeg vet at barn som blir klemt mye, og vist kjærlighet i praksis - har bedre forutsetninger for å greie seg som voksne. De blir mer harmoniske, viser mer kjærlighet selv, og får en trygghet i å kunne bli gode foreldre selv. Ingen regel uten unntak, men tror det må være vanskelig å være uenig i dette.

Kveldens salme heter "Nå lukker seg mitt øye". Lyden av en trygg natt i vente.

Salmen er skrevet av den danske oversetteren og skuespilleren Peter Thun Foersom i 1813. Den er egentlig første del av tre morgen- og kveldsbønner.
Tittelen på disse bønnene er Linas Aften- og Morgenbøn


(Norsk versjon)
Nå lukker seg mitt øye,
Gud Fader i det høye,
i varetekt meg ta!
Fra synd, fra sorg og fare
din engel meg bevare,
som ledet har min fot i dag.

(Dansk versjon)
Nu lukker sig mit øje,
Gud Fader i det høje,
i varetægt mig tag!
Fra synd og sorg og fare
din engel mig bevare,
som ledet har min fod i dag!

(Islandsk versjon)
Nú legg ég augun aftur,
ó, Guð, þinn náðarkraftur
mín veri vörn í nótt.
Æ, virst mig að þér taka,
mér yfir láttu vaka
þinn engil, svo ég sofi rótt.


God natt og

musikkhilsen fra

OVE

lørdag 14. januar 2012

Godnattsangene ved barnesengen min.

Dette husker jeg selvsagt lite av, men underbevisstheten min har lagret disse sangene og lever i meg likevel! Jeg antar (vet) at jeg lå i en barneseng, eller i en varm armkrok - og mamma eller pappa sang sanger for meg. Jeg har vært så heldige å ha to syngende foreldre, der pappa nok var den mest aktive (organist og pianist som han var).
For noen år siden fant jeg noen gulnede pappskiver i en skuff. De var de mest brukte godnatt-sangene foreldrene mine sang for meg. Jeg har nå laminert disse og har dem til senere bruk.

Tryggheten i de gamle sangene, som kom hver kveld, i et trygt hjem, blir virkeligere nå som voksen enn det var som barn. Nå ser jeg hva jeg hadde, som barn. Men de lever i meg, minnene om dette trygge.

Siterer en av disse sangene her, flere kommer etterhvert. Sterke minner knyttet til disse sangene...

BÅNSULL (folketone frå Nordland)

1. Vesle gut skal sova no, fuglar små har sovna.
Alle dyr har gått til ro, nordavinden dovna.
Søtt i sæle draumar inn, sovnar vesle guten min,
vaknar glad i morgon.

2. Englar små vil kring deg stå, vakt når du skal sova.
Inkje vondt får barnet nå, her i mor si stova.
Søtt i sæle draumar inn, sovnar vesle guten min,
vaknar glad i morgon.


musikkhilsen fra Ove.